Lapping og bøting av ullundertøy
MARTE IREN BAKKEN, LÆRER
Underviser bl.a. i søm, hagebruk og
videreforedling av mat
Å lappe betyr å sette en lapp – ei bot – over et ødelagt område.
(å lappe – sette bot på – gjøre bot – gjøre godt igjen – reparere. Fra norrønt: bot)
Dette kan være på alt fra klesplagg til båter. Vi bøter fortsatt fiskegarn, mens vi lapper klær. Begrepene brukes om hverandre på mange dialekter.
Uansett, det handler om å bruke lapper for å tette hull. Dette kan gjøres så synlig man vil.
Noen grunnprinsipper er greie å følge når det er snakk om klær eller andre tekstiler:
- Lappen bør være i ca samme kvalitet som det hullete plagget. Spesielt viktig om plagget er elastisk, type ullstilongs. Ikke bruk altfor tykke/stive lapper på tynne plagg.
- Kast over kantene på lappen om den er av et stoff som kan rakne. (Dvs: sy over langs kanten, for å "fange" trådene så det ikke rakner videre)
- Kanten på hullet kan med fordel klippes rein for tråder før du kaster over.
- Ved bruk av symaskin sy med elastisk søm, for eksempel sikksakk, hvis plagget er elastisk.
- Om det sys for hånd pass på å ikke stram for mye på elastiske plagg. Tråden kan ryke når plagget stekkes.
- Lapper kan bli veldig dekorative, men også lite synlig om de legges på vranga av plagget.
- Vær kreativ!
Her har jeg lappet noen ulike plagg, for å gi dere noen eksempler:
Case 1: Ulltrøye med hull på albuen
Hullet på albuen var ganske stort. En del masker hadde også rakna rundt selve hullet.
Jeg valgte å dekke hele det ødelagte området med en lapp.
Lappen er fra ei gammel godt tova ulltrøye og trengte derfor ikke overkasting langs kanten.
Lappen ble så godt festa med knappenåler.
Jeg valgte å sy den fast for hånd med tungesting/teppesting. Slike sting legger seg fint som forsterkning/avsluttning på kanten av lappen. Her har jeg brukt broderigarn. Sytråd er så tynn at den vil kan skjære seg gjennom ullstoffet. Ulltråd kan selvsagt også brukes på ullplagg.
På vranga ble kanten av hullet forsterka med kastesting. Dette for å hindre videre rakning. En del løse masker ble også plukka opp og festa. Jeg brukte vanlig sytråd til dette.
Pass på at ingen sting blir for stramme. Ermet på trøya skal være elastisk også etter at den er reparert.
Case 2: Enda en hullete albue
På denne albuen var hullet mindre, men noen masker hadde rakna ganske langt.
Jeg valgte her å legge en lapp som dekte hele det ødelagte området på vranga av trøya.
Lappen er fra en gammel stilongs i tynn ull, og ble kasta over med symaskin for å hindre rakning. Den ble så tråkla fast på ulltrøya.
Hele lappen er «stukket» fast til trøya med små forsting. Brukte broderigarn. På denne måten forsterkes hele det skadde området og det er lett å plukke opp løse masker etter hvert.
Til slutt ble noen rader med forsting sydd vinkelrett på de første for å få med alle løse masker langs kanten av hullet.
Når man syr på lapper på denne måten er det veldig viktig å ikke stramme for mye. Strekk litt i arbeidet underveis for å sjekke om det fortsatt er elastisk.
Case 3: Rakna masker i ullstoff
En stillongs hadde et lite hull, fordi maskene i stoffet hadde rakna.
Case 4: Rakna masker i ullbukse
Et par masker hadde rakna i ullfrotè.
De løse maskene ble plukka opp å festa med sytråd, som i videoen over.
Her kunne jeg godt ha sluttet. Men ettersom hullet er på en plass utsatt for mye slitasje valgte jeg å sette en lapp over sytråd-reparasjonen. Lappen er fra en godt tova ullsokk og kunne sys på med tungesting uten å måtte kastes over.
Lappen fikk litt «kålorm-form», og ble derfor sydd fast med grønt broderigarn. Følehorn ble sydd med kjedesting, og to franske knuter til øyne.
Case 5: Ombygging av stillongs
(To stillongser blir til en)
Å reparere store hull i ullundertøy er en utfordring. Det trengs store lapper og fasongen er borte. Av og til kan det være like greit å bytte ut hele deler av plagget som å lappe hullene. Har man to slitne plagg er det mulig å lage ett «nytt».
Ombygging av slitne båtbyggerstilongser
To longser med store hull, en blå og en hvit, havna på reparasjonsbordet. Begge ødelagt på knær, i baken og på lårene.
Den blå var i generelt best stand. Den hadde intakt strikk i livet, og færrest tynnslitte områder og færrest småskader. Valget ble derfor å bruke den hvite som «delestilongs».
Først ble knærne på den blå longsen klipt bort og erstatta med leggene fra den hvite. Her passa vidda perfekt. På det ene beinet ble også mansjetten nederst bytta ut.
Alle delene ble sydd sammen med elastisk overlock på symaskin. Den syr sammen og kaster over samtidig. Her kan det godt brukes vanlig sikksakk. Uansett er det greit at beina blir like lange. (Om de ikke passa helt i utgangspunktet er dette også supert til å justere lengden på dem).
Hullene på lårene og i baken ble klippet fri for tråder og kasta over langs kantene.
Lappene ble godt festa med knappenåler før de ble sydd på med sikksakk rundt kantene.
Er lappen stor kan det være lurt å også sy noen sømmer på tvers for å holde fasongen i plagget.
Det ble laga lapper av baksida på de bortklipte blå knærne. (Dette er ofte den minst slitte delen på en longs).
Alle småskader som rakna masker ble fiksa med sikksakk på maskin.
Overskuddsdelene er lagt i lappeboksen til neste gang et plagg trenger omsorg.
«gid du blev så klog, at du engang kunde bøde flengen i die egen brog!» (Ibsen, Peer Gynt, 1874)
Fiks ferdig rekonstruksjon!
En liten lappe-samling er kjekt å ha. Du trenger ikke å kjøpe nytt stoff for å reparere ulltøyet ditt. Kanskje kan den mest hullete ulltrøya ofres som lapper til de andre ullklærne?